Ergonomi / Slik påvirkes kroppen av stillesitting

Slik påvirkes kroppen av stillesitting

Skrevet av: Helge Rønnekleiv

Publisert: 13.06.16 - Sist oppdatert: 13.06.16

Hvis du sitter deg gjennom hele arbeidsdagen, gjennom et langt yrkesliv, har det store konsekvenser for helsen. Litt regelmessig bevegelse i hverdagen kan gjøre underverker for kroppen; et lite ærend en gang i timen, at du står og jobber deler av dagen, at du velger trappen framfor heisen, eller at du begynner å gå kveldsturer.

Nedenfor kan du se hvordan kroppen påvirkes av for mye stillesitting.

 

Hjernen: Når du beveger deg pumpes blod med friskt oksygen til hjernen, og trigger utskillelsen av en rekke humør- og konsentrasjonsfremmende stoffer. Sitter du mye i ro over lengre tid, går alt saktere, også i hodet.

 

Nakken: Sitter du mer enn 25 timer foran dataskjermen i løpet av en uke, er risikoen for nakkesmerter betydelig. Belastningen blir statisk og ensformig.

 

Skuldrene: En vanlig sittestilling foran en dataskjerm består i framoverlent hode og hevede skuldre. Dette gir spenninger både i nakke og i skuldermuskulatur.

 

Hjertet: Du forbrenner mindre og blodet flyter tregere rundt i kroppen når du sitter stille. Dermed øker risikoen for blodpropp. Lange perioder med stillesitting gir også økt risiko for høyt blodtrykk, høyt kolesterol, utvikling av type 2-diabetes, og hjerte- og karsykdommer.

 

Bukspyttkjertelen: Bukspyttkjertelen produserer insulin som regulerer blodsukkeret. Inaktive muskler responderer dårligere på insulin, noe som gjør at bukspyttkjertelen begynner å produsere stadig mer. Dette kan føre til type 2-diabetes. En studie fra 2011 viser at én enkelt dag med mye stillesitting, er nok til å gi redusert insulinrespons.

 

Tarmene: Flere studier knytter stillesitting og manglende fysisk aktivitet sammen med økt risiko for tarmkreft.

 

Brystet: Studier viser også at stillesitting og lite fysisk aktivitet gir økt risiko for brystkreft.

 

Livmoren: Flere studier har knyttet stillesitting og manglende fysisk aktivitet til økt risiko for livmorkreft.

 

Ryggsøylen: Mellomvirvelskivene presses sammen og får mindre friskt blod når du sitter stille. Dette kan gi ryggsmerter og øke faren for såkalt skiveutglidning.

 

Magemusklene: Når du står eller beveger deg, aktiveres magemusklene for å holde kroppen oppreist. Dette er en trening du går glipp av ved for mye stillesitting. Bare å sitte litt rett i ryggen hjelper også.

 

Buken: Stillesitting og inaktivitet bidrar til overvekt og fedme. Dersom hver tiende av dem som er inaktive, gikk ti fotturer i året, ville det kunne spare samfunnet for 400 millioner kroner.

 

Fordøyelsen: Å sitte mye stille er ugunstig for fordøyelsen. Når vi beveger oss hjelper musklene til med transporten av mat og væske gjennom tarmsystemet. Inaktivitet kan bidra til både treg mage, forstoppelse, og løs mage.

 

Blodet: Stillesitting og lite muskelaktivitet gjør at du får høyere fettinnhold i blodet, noe som er en risikofaktor for blodpropp og hjerte- og karsykdommer.

 

Hofter: Når du sitter mye blir hofteleddsbøyerne (musklene) kortere og kan gi dårligere bevegelighet.

 

Setet: Når du sitter, kreves ingenting av setemuskulaturen. Svak og ubrukt setemuskulatur gir dårligere stabilitet og dårligere funksjonalitet i hverdagen.

 

Bena: Å sitte lenge stille gir dårlig blodsirkulasjon, som fører til at væske samles opp i bena. Dette kan gi hovne ankler, murrende ben og mer alvorlige problemer som blodpropp.

 

Skjelettet: Manglende fysisk aktivitet er en av årsakene til benskjørhet.[/md_text][/vc_column][/vc_row]

Anbefalte saker:

Img 0835

Bli kjent med Inventum Narvik Kontorsenter

Inventum Narvik Kontorsenter ble etablert i oktober 2016. ...
Savo Skisse Cover

Inventumkatalogen 2019/2020

Se hele katalogen her - nå med linker ...
Unadjustednonraw Thumb 188e

Bli kjent med Inventum Kontor og Kaffe

Inventum Kontor og Kaffe er en totalleverandør innenfor ...
Kaffe

Forskjellige kaffedrikker

Det finnes mange forskjellige kaffedrikker. Her kan du ...